Storhogster og verneverdig skog

«I dag er 75 prosent av skogen i Norge granplantasjer. Det er skog uten liv i skogbunnen, insekter vil ikke være der, og fuglene vil da heller ikke være der. Det er en ørken, en deprimerende skog å gå i, og jeg har gått gjennom mye av slik skog på turen min.» Sitatet tilhører Trude Myhre, skogbiolog i WWF, fra hennes pilegrimsreise til Nidaros i sommer.

Det høres litt deprimerende ut. At 75 % av norske skoger er ørken. Forutsatt at dette stemmer. En lakmustest for dette er å kikke ut av vinduet en høstdag, eventuelt ved å ta en biltur i skogstrøk. Man vil fort oppdage at en ganske stor del av skogbildet er farget av høstgul lauvskog, og at det er ganske langt mellom disse reine granplantasjene.

Bildet nedenfor er et flybilde over et skogareal i Larvik. Utsnittet dekker et areal på ca. 2 km. Området er ganske hardt hogd, og ville antagelig vekket reaksjoner om hogsten(e) hadde foregått i dag. Bildet er tatt i perioden ’59-’79, antagelig tidlig i perioden.

2AB53B8B-0CB3-4E01-8403-D150EACEF732

Under er samme utsnitt tatt i 2002.

97c6adbd-b447-4c49-a9f9-4f92c4afe790.jpeg

På bildet fra 2007, nedenfor, kan man se at det er hogd igjen på noe av arealet.

aeccbe49-a2b3-468e-9112-3e51d6ebff2f.jpeg

Og i 2010 er det hogd enda litt. Det vokser fort i mange daler og søkk i Vestfold.

90ba2a1d-e4bd-4e9e-891b-3634d3bad009.jpeg

Bildet under er fra 2015. Det er hogd litt mer daler, og på hogsten fra ca. 2007 begynner ungskogen å vises.

d67a4053-4992-49da-822a-cdd7c963ddbf.jpeg

25/12-2017 ble Fjærevardåsen opprettet som naturreservat.

d6de41df-8f23-4292-b729-85618f7fb350.jpeg

Meningen med å vise denne bildesekvensen er ikke å undergrave verneverdiene i naturreservatet. De er der helt sikkert, og det er sikkert riktig å verne dem.

Meningen er å vise at selv om det har blitt foretatt harde hogster i området på ’50-’60-tallet, fører ikke det automatisk til at det området er ødelagt.

Når det hevdes at 75 % av skogen er granplantasjer, skulle det vært interessant å vite hva utsagnet bygger på. Om arealer som dette regnes inn i tallgrunnlaget, ser jeg ikke veldig svart på det. På et areal som fremstår nærmest snauhogd for 40-60 år siden finner man nå flere rødlistede arter, hvorav 3 truede, samt en art som er ny for Norge.

Forfatter: gronneskoger

Interesserer meg for ski, fiske og friluftsliv. Musikkinteressert. Utdannet innen skogbruk og naturforvaltning. Jobber i skogbruket for Nortømmer.

4 kommentarer om “Storhogster og verneverdig skog”

  1. Hei Vidar,
    Hyggelig at du tar deg tida til å gå sitatene mine nærmere i sømmene 🙂 Jeg pleier å si at 75% av skogene våre er flatehogd og EN DEL AV DISSE er gjort om til granplantasjer. Men noen ganger kan det nok gå fort i svingene, både for meg og for journalistene. Og da er jeg enig med deg i at bildet ser enda verre ut enn det er. Det er selvsagt store variasjoner i hvordan skogene ser ut etter flatehogst og planting, men det er ingen tvil om at flatehogst har stor innvirkning på skogens arter. Kilden for at 75% av skogen er flatehogd er denne:
    https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2436839/SOL-Oppdragsrapport-2015-06.pdf?sequence=2

    Når det gjelder Fjærevardåsen naturreservat i Larvik er det viktig å huske på at biologen som kartla området skriver i rapporten sin at kun 90 av de 200 dekarene som skogeier tilbød til frivillig vern var verneverdig. Se rapporten her: http://borchbio.no/narin/?nid=5940 Men jeg er enig i fylkesmannens vedtak om å verne hele arealet, også det som ikke hadde verneverdier – da disse kan fungere som restaureringsareal (med ulikt utviklingspotensial) og buffersone for de verneverdige arealene.

    Når det gjelder funn av sjeldne arter, den nye for Norge, og de truete artene du refererer til i bloggen din, ble ikke disse funnet i skog som var flatehogd for 40-60 år siden, men på gamle trær i små restfragment av gammel gjensatt skog i vanskelig terreng.

    Forresten holder forskere på Ås på med en vitenskapelig artikkel som sammenligner dagens hogstklasse 5 som ble hardt hogd på 50-tallet, med dagens hkl 5 som aldri har vært flatehogd. Det kan være verd å følge med på! Anne Sverdrup-Thygeson sier resultatene forhåpentligvis publiseres om noen måneder.

    Har du flere spørsmål og innspill er det bare å ta kontakt direkte, Vidar! tmyhre@wwf.no 41687431

    Liker

    1. Hei.
      Flott med tilbakemelding 🙂

      Grunnen til at jeg at jeg går sitatene dine litt nærmere i sømmene er at jeg har reagert på dette sitatet ved enkelte tidligere anledninger.

      Jeg gjorde et enkelt søk og så at sitatet var relativt flittig brukt, og det hadde gått fort i svingene for flere «slurvete» journalister, inkludert WWF selv.
      Når det er ment på en annen måte, er denne andre måten mye mer «svelgbar», selv om jeg ikke liker ordet plantasjer. Plantasjer gir helt andre assosiasjoner enn hvordan folk flest ser på en plantet skog. Dag Lindgren beskriver dette godt i sin link i kommentaren over.

      Skal bli interessant å se hva som kommer ut av forskningen du viser til.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s