Granåkre og kulturskoger

Er du bekymret for at skogbruket skal utradere de siste naturskogene og omforme dem til granåkre?

Det bør du være. I hvert fall om du leser aviser. Med jevne mellomrom kan man lese om hvordan skogbruket hogger gammelskog og erstatter dem med granåkre, monokulturer eller plantasjer. (Her er et eksempel på flatehogd skog og hvordan den har utviklet seg: Storhogster og verneverdig skog.)

Ordene plantasje, monokultur og granåker gir alle inntrykk av et skogsbilde hvor skogen drives intensivt. Wikipedia sier dette om plantasjer: «Plantasje er ofte en landbruksenhet der bare en vekst dyrkes, også kalt monokultur eller monokultivering. Som plantasje regnes vanligvis store landbruksenheter i tropene og subtropene som har spesialisert seg på kun én type vekst eller en type husdyr, og som i tillegg utnytter billig lokal arbeidskraft.»

Når man bruker plantasjebegrepet om norsk skogbruk vil mange sitte igjen med et bilde av at skogen er ensartet, ensaldret, steril og artsfattig. Jeg ser for meg et skogbilde hvor grantrærne står på rekke med svartskogbunn.

Hvis du har mulighet til å ta en kikk ut av vinduet en gang i løpet av høsten vil du kunne oppdage at det er et relativt stort innslag av lauvtrær i disse monokulturene.

Høstgul skog på Østlandet (Vidar Lysnes)

Bildet ovenfor er tatt ut av stuevinduet mitt, men er representativt for store deler av Østlandet. Det gir ikke akkurat inntrykk av å være en plantasje! Her er et variert skogbilde, bestående av flere treslag, i alle aldre.

Det er ganske fjernt fra det mentale bildet jeg får når noen prater om plantasjer.