Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog

Hvis du lytter nøye, vil du kanskje høre glass som knuses. Det er Arnodd Håpnes som kaster stein i glasshus.

I juni ga Biofokus ut en rapport som viser at skogbrukets MiS-kartlegging totalt fanger opp bare 1/7 av arealet som biologene i uavhengige kartleggingsfirma har avgrenset som særlig viktige.

På Naturvernforbundets egne hjemmesider rykker Arnodd Håpnes ut i harnisk: «Når skogbruket bommer med registreringene på 85 % av de biologisk verdifulle områder er dette en skandale av dimensjoner.»

Fasiten i rapporten, som MiS-kartleggingen måles mot, er naturtyperegistreringer. Som skogbruksleder/virkeskjøper i mer enn 15 år har jeg måttet forholde meg til naturtyperegistreringer gjennom hele denne perioden. Erfaringen er at kvaliteten er variabel.

Jeg har ikke her å tenkt å gå inn på rapporten, men har litt lyst til å se litt nærmere på «fasit». For noen år siden ble jeg oppmerksom på en naturtype i Etnedal. Naturtypen er registrert av Arnodd Håpnes, og er registrert som gammel boreal lauvskog. I feltet «Innledning» står merknaden: «Heggeholt på blokkmark (?)»

Heggeholt på blokkmark, med spørsmålstegn i parentes. Jeg har spurt meg selv: hva kan jeg bruke denne opplysningen til? Hvorfor er biologen usikker på dette? Han vet garantert hvordan hegg ser ut, han er biolog. Om det er blokkmark bør være greit å fastslå, hvis han har vært der. Det skaper ikke veldig stor tillit til registreringen.

Da jeg leste naturvernforbundets sak bestemte jeg meg for å ta en nærmere titt på Håpnes sin naturtype. Jeg forstår at han var usikker. Jeg så ikke noe hegg. Jeg så knapt lauvskog. Den lauvskogen jeg fant, befant seg på et svært begrenset område.

Alle som har gått litt i skog vet at å få full oversikt over et areal i skogen er vanskelig. Det kan godt tenkes at det står et lite holt med hegg innenfor figuren som jeg ikke har sett. Derimot er jeg helt sikker på at dette ikke er gammel boreal lauvskog. Bildet nedenfor viser skogbildet i figuren, og det er tatt nær senter (rød prikk på nederste bildet) av naturtypen i retning sørøst.

img_2270

Det er et lite område innenfor naturtypen som har litt bjørk, noen av trærne har en dimensjon på ca 20 cm målt i brysthøyde. Kanskje dette arealet, det dreier seg om maks et dekar, er eldre boreal lauvskog (jeg kjenner ikke inngangsverdien). Det bringer oss inn på et annet problem. Avgrensning. I så fall er det 26,7 dekar som ikke er eldre boreal lauvskog. Det må kunne sies at avgrensningen er noe unøyaktig.

«Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog» kan synes som en tabloid overskrift på en rapport. Men det er ut fra erkjennelsen av at vi ikke har full oversikt over artsdiversiteten at Mis-metodikken vokste frem. Vi kjenner ikke til hvor alle de sårbare artene er, og kommer heller aldri til å få full oversikt, uavhengig av hvor store ressurser vi legger ned på kartlegging. Vi kjenner ikke en gang til alle artene. Hvordan skal vi kunne ta vare på arter vi ikke vet eksisterer? Skogbrukets løsning ble å ta vare på livsmiljøer som man ser er viktige, men som har begrenset utbredelse i dagens skoger.

Men står man ikke da i fare for å hogge skog med rødlistede arter? Svaret er jo. Men det ville man kanskje unngå ved å bruke biologer ved registreringen, fagfolk er tross alt fagfolk? Svaret er nei. Man vil aldri kunne klare å fange opp alle rødlistede arter.

Mindre enn 10 meter fra naturtypens ytterkant vokser det huldrestry. Huldrestry er sjeldent, og i Etnedal er det bare 2 kjente forekomster. Biologen Håpnes registrerte ikke denne rødlistede arten da han var der. Det gjorde derimot biologen Høitomt i 2018.

Når Arnodd Håpnes går ut så høyt som han gjør i å kritisere andres arbeid, bør man kunne forvente at han selv leverer arbeid av høy kvalitet. Og det gjør han kanskje, vanligvis. Dette er kun en av formodentlig mange registreringer.

Poenget med å vise dette eksempelet er å vise at man ikke kan forvente at noen kan klare å finne alle verneverdier innenfor et område. Det er ikke mulig. Uavhengig av hvor flink man måtte være. Jeg har selv taksert skog, og jeg vet hvor vanskelig dette er. Jeg fant heller ikke huldrestryen, selv om jeg, i motsetning til Håpnes, visste omtrent hvor den skulle befinne seg.

Jeg ønsker også å synliggjøre at vurderingene den som takserer har gjort ikke nødvendigvis er fasit. Selv om dette eksempelet ikke er en del av Biofokus-rapporten, er den utført av en biolog. For meg synes det at man har i overkant stor tillit til biologenes ufeilbarlighet.

Kartlegging etter DN-håndbok 13 innebærer stor grad av skjønn. Det vil si at ulike biologer vil få ulikt resultat, både med tanke på om det er et område med «påvist betydning for biologisk mangfold», som er kriteriet i rapporten, og ikke minst hvordan området skal avgrenses.

Mis-metodikken har derimot klare inngangsverdier, graden av skjønn er mindre, og registreringene er etterprøvbare.

Biofokus har funnet ut at metodene gir ulikt resultat. Det er ikke oppsiktsvekkende.

 

———————————————————————————————-

(Tilbakemeldinger settes pris. Kom gjerne med kritikk)

 

 

 

 

Forfatter: gronneskoger

Interesserer meg for ski, fiske og friluftsliv. Musikkinteressert. Utdannet innen skogbruk og naturforvaltning. Jobber i skogbruket for Nortømmer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s