Karbon i skog

Fører aktiv skogsdrift til massive CO2-utslipp? Eller vil man med et bærekraftig skogbruk kunne binde og lagre karbon i skog og varige treprodukter?

Tidligere i høst hadde jeg gleden av å høre Harald H Kvaalen fra NIBIO foredra for skogoppsynet i Oppland. Seansen foregikk på Tande i Øyer, i et granfelt plantet på tidligere innmark. Dette feltet framstår som det enkelte, i negative ordelag, omtaler som Granplantasjer. Det er treslagsreint, med kun gran, og skogen står tett.

Feltet er plantet i 1962, tatt inn som forsøk av NIBIO i 1984, da det ble delt inn i tre ulike ruter. Disse fikk hver sine skjøtselsprogram.

Den tetteste ruten er utynnet og har en tetthet på 350 trær per dekar. Det er tett skog!

Skog Tande
Skog på Tande i Øyer med en tetthet på 350 trær /da (Vidar Lysnes)

Volumet her er på over 110 m3/da. For en Østlending er dette oppsiktsvekkende høyt, og det er et volum som ligger skyhøyt over volumet i naturskoger.

Men hva har dette med klimaet å gjøre?

Det har vært mye diskutert hva som er best for klimaet. Noen hevder man bør verne skogen, og på den måten lagre karbon i skog og skogsjord. Andre mener vi bør bruke skogen, og på den måten binde CO2 i bygg og varige installasjoner.

Verneverdig gammel granskog har et karbonlager i levende tre med en middelverdi på 87,1 tonn/ha (NINA-rapport 752). Da bestandet på Tande (rute 3) var 26 år hadde det i følge Kvaalen bygget opp et større karbonlager i levende tre enn middelverdien for gammel verneverdig skog. Ved 60 års alder er karbonmengda 383,7 tonn/ha.

Ved hjelp av en kalkulator, eventuelt med sylskarp hoderegning, kan man regne ut hvor mange ganger høyere karbonlageret er i kulturskogen på Tande enn i gjennomsnittlig gammel granskog. Jeg nøyer meg med å konstatere at det er betydelig.

Hva med karbonlageret i jord? Det blir til stadighet hevdet at etter hogst vil karbonet i bakken lekke ut. Det korte svaret fra Kvaalen på dette var at dette vet vi for lite om. Det er forsket for lite på dette for nordiske forhold til at man kan trekke noen konklusjoner.

Skog på gammel innmark
Skog på tidligere innmark (Vidar Lysnes)

Fordi norske naturskoger ofte er et resultat av tidligere tiders plukkhogst, er disse skogene ofte glisne. Det er derfor ikke overraskende at disse skogene har lavere karbonlager i levende ved enn skjøttede kulturskoger.

Ved å drive et bærekraftig skogbruk kan vi dra stor nytte av skogen i klimasammenheng. Dels ved å at skogen vokser og lagrer karbon i stamme, grener og røtter. Dels ved at produkter fra skogen erstatter produkter basert på fossile råvarer, eller utslippsintensive produkter som f.eks stål og betong.

Aktiv skjøtsel og bruk av skogen er en del av det grønne skiftet.

Skog
Skogbruk er en viktig del av det grønne skiftet (Vidar Lysnes)

 

 

 

 

 

 

Forfatter: gronneskoger

Interesserer meg for ski, fiske og friluftsliv. Musikkinteressert. Utdannet innen skogbruk og naturforvaltning. Jobber i skogbruket for Nortømmer.

3 kommentarer om “Karbon i skog”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s