Vår Herre tar ikke klima på alvor!

IMG_8919
Stormfelt skog kan være bra for det biologiske mangfoldet, men det er dårlig for klimaet. (Vidar Lysnes)

På forrige ukes søndagstur (der greide jeg å få det til å høres ut som jeg har for vane å gå søndagsturer) tok jeg meg en skogstur i Nørdstebøberget naturreservat.

Der var det mange steder mye vindfall, og jeg tenker: Tar ikke vår Herre klima på alvor? Her har han både hogd og markberedt, men alt virket har han latt ligge igjen i skogen for å råtne.

Naturvernorganisasjoner, som blant annet WWF, hevder at karbon bindes best ved å verne skogen. Hogst av gammelskog fører i følge disse organisasjonenes skogeksperter til at karbonet lekker ut i atmosfæren. Karbonet er lagret i tømmeret, men også i skogbunnen. Mindre hogst og mindre markberedning er bra for klimaet.

Jeg synes det er respektløst når Vår Herre neglisjerer rådene fra disse skogekspertene og turer fram som han selv vil.

IMG_8924
Vindfelt skog i Nørdstebøberget naturreservat (Vidar Lysnes)

Gjennom fotosyntesen trekker planter og trær karbon fra lufta og lagrer det inne i planten. Gjennom aktiv skogskjøtsel forsøker skogbruket å oppnå en størst mulig tilvekst på skogen. Motivasjonen er egoistisk. Størst mulig tilvekst gir best mulig økonomi. I første omgang for skogeier. Men også for samfunnet.

En heldig bieffekt er at denne strategien også fører til at det bindes mye CO2, og derved er bra for klimaet.

I løpet av de siste 100 årene har tømmervolumet i norske skoger økt. Volumet har tredoblet seg fra om lag 300 millioner m3 i 1925 til over 900 millioner m3 i 2015. Tilveksten har økt fra ca. 10 millioner m3 i året til over 25 millioner m3 i året. Dette er resultatet av at skogbruket målrettet har arbeidet for å bygge opp ressursene.

Nå er vi i den heldige situasjon at vi er i besittelse av en stor fornybar ressurs. Denne må vi bruke på best mulig måte. Alternativene er mange og jeg tror vi bare har  skrapt i overflaten for hva trevirke kan brukes til i fremtiden.

Jeg tviler på at et karbonlager på rot er beste måten å bruke denne ressursen på.

En ting er sikkert. Det er en større sannsynelighet for at vi må tilpasse oss Vår Herre enn at han tilpasser seg oss.

Vi har hatt stormer som har ført til at store skogområder har blåst ned. Bildet nedenfor er fra stormen Gudrun i Sverige. Denne stormen førte til at det i Sverige blåste ned ca. 75 millioner m3. I Norge hogger vi til sammenligning ca. 10 millioner m3 i året. Gudrun er garantert ikke den siste store stormen vi har hatt. Det vil komme flere stormer med det resultat at store volumer med skog vil blåse ned.

Skog er et flott redskap til å binde karbon, men for å lagre karbon er skogen et usikkert lager. I hvert fall på lang sikt. Da er det bedre å lagre karbonet i varige installasjoner som bygg, bruer og lignende. Hvis vi kan bruke hogstavfallet, topper og greiner, til å erstatte litt av behovet for olje og kull, kan vi også bremse uttaket av fossile råvarer. Det tryggeste karbonlageret befinner seg antagelig under bakken.

 

Bilde fra Stormen Gudrun i Sverige. Foto: SVT

 

Urnes stavkirke er en av Norges eldste trebygninger. Den er bygget rundt 1140, og har bundet CO2 i snart 900 år. Foto: Nina Aldin Thune

 

 

 

 

Forfatter: gronneskoger

Interesserer meg for ski, fiske og friluftsliv. Musikkinteressert. Utdannet innen skogbruk og naturforvaltning. Jobber i skogbruket for Nortømmer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s